Ledelse: Det er ikke hva du sier, men hvordan du sier det
Du vet det allerede. Men forskning har også slått fast at om det gis positive eller negative tilbakemeldinger så er måten det blir sagt på som avgjør om det oppleves som en velsignelse eller forbannelse. Når sjefen gir deg et godt skussmål men på gal måte, viser forskningsstudier at det oppstår forandringer i hjerneaktiviteten som er lik de som oppstår ved negative opplevelser.
Et nært eksempel på dette er min gode venn som etter årets medarbeidersamtale med sin leder gikk en lengre tur ned i kjelleren. Det måtte mye lytting til før jeg forsto helt – og før han fortalte alt. Lederen hadde gitt min venn helhetsvurderingen ‘langt over forventning’ på innsatsen hans. I deres verden var dette den høyeste vurdering man kunne oppnå. Så hvorfor var min venn så nedfor? Det kom frem omsider at lederen, etter å ha konkludert, mumlende informerte min venn på følgende måte. ‘Jeg hadde ikke lyst til å gi deg denne vurderingen, men følte jeg ikke hadde noe valg.’
Nevrologen Richard Davidson ved ‘University of Wisconsin’ har funnet ut at når vi er oppstemte, optimistiske, i en ‘jeg kan fikse det meste’-sinnstemning, og energiske og entusiastiske rundt våre mål, er aktiviteten i hjernens venstre frontallapp høyere enn vanlig. Når vi derimot føler oss nede, med lav energi og null motivasjon, er hjerneaktiviteten høyest i høyre frontallapp. Samlet sett tas ulik aktivering til inntekt for at hjernen har forskjellig biologisk respons på ulike sinnstilstander, som igjen kan påvirkes av sammenhengen vi befinner oss i.
I en medarbeidersamtale, hvor tilbakmeldingene har fokus på det negative, settes hjernen på lavgir. Vi er så forutinntatt i de dårlige nyhetene at vi ikke har overskudd til å fokusere på hva som er bra. Selv sjefens stemmeleie kan trigge deler av hjernen. I et studium av positive tilbakemedlinger gitt med en upersonlig og følelsesløs stemme kom folk nedstemte ut av møtet med leder tross de gode nyhetene. Da de negative tilbakemeldingene ble sagt med en varm, positive stemme følte de seg overraskede nok oppstemte og energiske.
Selvsagt må en leder gi tilbakemelding på prestasjoner, men mange er for dårlige på dette. Problemet er at man:
- enten er overkritisk og fokuserer på det som er galt uten balanse med det som er bra
- eller undervurderer effekten av god feedback gitt med en negative stemme
Uansett metode så aktiverer den feil område i hjernen, og i ytterste konsekvens kan en leders mangelfulle innsikt i å gi tilbakemelding skade resultatene og dermed forretningen.
I motsatt fall vil en leder med gode tilbakemeldingsferdigheter kunne bidra positivt til å sette oss på rett spor og bedre våre resultater. Vent ikke til årets formelle medarbeidersamtale på å gi slik tilbakemelding. Den egner seg best der og da.
Sagt om kommunikasjon:
“Diplomacy is the art of telling a person to go to hell and make him look forward to the trip”
“Negative feedback is better than none; I would rather have a man hate me than overlook me. As long as he hates me, I make a difference’.
“When all other means of communication fail, try words”
“Start with good people, lay out the rules, communicate with your employees, motivate them and reward them. If you do all those things effectively, you can’t miss.”
FORRIGE BLOGG: VM på jobben
NESTE BLOGG: Led meg inn i fristelse
Photocredit: yepi_hardi
Om forfatteren
Berit Bjerknes har lang erfaring som rådgiver og 'håndspålegger' for organisasjoner som ønsker uttelling for sine talent- og prestasjonsledelsesprosesser. Hun jobber i tillegg med markedsføring og er redaktør for denne bloggen. Privat er hun skribler, globetrotter og isbader i sommerhalvåret. LinkedIn: http://no.linkedin.com/in/beritbjerknes Twitter: http://twitter.com/#!/berit_bjerknes
3 kommentarer til denne artikkelen
Bjørn Hopland March 15, 2011 - 07:03
Så sant, så sant. Et godt budskap kan bli totalt ødelagt om det blir feil presentert.
Kolbjørn Preus March 15, 2011 - 07:04
Hei Berit!
Det er som om jeg skulle sagt det selv – bare enda bedre..
Vitigheten av hvordan man sier det, tror jeg i de fleste sammenhenger er undervurdert. Kanskje mange er klar over viktigheten, men ikke bevisst nok til å hensynta dette i sin kommunikasjon. Det er nok ofte lettere å kritisere andre for å ikke skjønne, høre etter eller overse “det jeg sier”, enn å bruke tid på å vurdere hvordan man skal fremlegge en sak. I hvilken setting dette bør gjøres, når det rette tidspunktet er (“timing er alt”), tonefall, atmosfære m.m.
Mamma, Mamma se på meg. | Talentledelse i praksis April 01, 2011 - 02:04
[...] umiddelbart eller spontant i gjerningsøyeblikket.I et tidligere bloginnlegg skriver jeg om ‘Det er ikke hva du sier men hvordan du sier det’. Det er ikke sånn og forstå at det som sies IKKE er viktig. Vi har vel alle hørt hvordan det [...]
Legg igjen din kommentar