March 29, 2012 | Publisert av Berit Bjerknes 3 kommentarer

Påskekrim for HR: ‘Who shot the sheriff’

Etterfølgerplanlegging | Medarbeidersamtale | Talentutvikling

Han ble ikke mistenkt av sine ansatte for å være den skarpeste kniven, men på en god dag kunne han være både godmodig og harmløs, selv om han for det meste bare var irriterende opptatt av detaljer.

Døden inntreffer midt i lunsjen. Hodet faller som et tungt lodd midt i suppetallerkenen, – en varm, rykende fiskesuppe som spruter fete flekker på den nye blusen til Anna. Tidspunktet er ikke særlig gunstig, for i firmaets personalhåndbok §31 står det (riktignok litt omskrevet) at det ikke er tillatt å dø midt i arbeidstiden. Typisk Sjefen å ikke ta slike hensyn. Da det verste oppstyret la seg begynner det å ulme i gangene. Hvem skal overta jobben hans? Det er i grunnen ingen som har tid til å vente til begravelsen. Sjefen hadde jobbet i firmaet i 30 år og bygget det opp fra grunnen. Etter hans syn var ingen av hans medarbeidere særlig talentfulle, så noen etterfølger hadde han verken pekt ut eller lært opp. Flere av medarbeiderne derimot mener at nettopp de er den opplagte kronprins(esse).

Anna for eksempel. Ambisiøse Anna, som alltid hadde fått det hun pekte på. Nå er tiden inne. Hun har ansvaret for selskapets regnskaper, men enser ikke at en lederrolle vil kreve langt mer. Hun fortrenger at hun i sin tid pyntet på både CV og medarbeidersamtalen som sjefen uansett ikke husket fra år til år. De ligger i skuffen hennes. Godt at de ikke hadde innført et elektronisk system hvor slik pynting av sannheten ikke ville vært mulig.

Sjur står selvsikkert på startstreken og føler seg som den utvalgte, – helt klart. Han er jo den opplagte etterfølger og selv om Sjefen riktignok ikke hadde sagt det i klartekst kunne da Sjur lese mellom linjene. Uansett hadde denne muligheten kommet raskere enn han kunne drømme om. At han ikke klarte sertifiseringen eller fyller selskapets kompetansekrav i sin nåværende rolle er det ingen som trenger å vite nå. Endelig øyner han mulighet for mer status og høyere lønn. Men da dødsfallet ble kjent og børsen reagerte negativt, avtok eplekjekkheten hans med ett. På toppen av det hele innkalles han og Anna til lange forhør og sitter vekselvis i varetekt. Politiet tar nemlig ikke for gitt at Sjefen døde en naturlig død. Obduksjonen viste at Sjefen var forgiftet og de mente at både Anna og Sjur kunne ha klare motiver.

Fra trygge arbeidsplasser, fornøyde kunder og gode fremtidsutsikter er selskapet nå rammet av et ‘jordskjelv’ målt til 7 på Richter’s skala. Alt er i ferd med å gå i oppløsning. Akkurat når alt er som mørkest dukker Sjefens kone opp på kontoret. Kone? Var ikke Sjefen en gammel ungkar? De hadde giftet seg i all hemmelighet på Bali for 3 måneder siden, forteller hun.

Anna og Sjur er lykkelig uvitende om at deres øvrige kollegaer i mellomtiden blir bergtatt av denne ukjente kones ungdom, skjønnhet og ynde. Konen er spesialist i klinisk biokjemi og selv om hun ikke er den ideelle kandidat verken med tanke på bakgrunn, kunnskap eller erfaring for å drive selskapet virket hun da uvanlig handlekraftig og ambisiøs? Siden sjefen hadde aksjemajoriteten så er det bare naturlig at hun nå står bak spakene, mente de.

Etterfølgeren til Sjefen var dermed, som et mirakel, på plass. HR-direktøren i huset smiler tilfreds, nøkkelpersonen er erstattet og en kritisk stilling besatt. Man har da kontroll!

Jobbvettregel nr 9: Grav deg ikke ned for tidlig uten å være rustet for uvær og kulde.

God Påske!

NESTE BLOGG: Fra CV-triks til CV-tips

FORRIGE BLOGG: LEDELSE: Mamma, Mamma se på meg

Photocredit: ChasmCrown